Beredskap handler om mer enn beredskapslagre og planer. Det handler også om det som allerede er i drift: mennesker på jobb, systemer som fungerer og infrastruktur som kan tas i bruk når situasjonen krever det. Mat er et grunnleggende element i beredskapen, men totalberedskap favner bredere. Ekstremvær, digitale angrep, svikt i forsyningslinjer og økt sikkerhetspolitisk uro er ikke lenger hypotetiske scenarioer, men en del av det sammensatte risikobildet Norge lever med. I Totalberedskapsmeldingen slår regjeringen fast at Norge må styrke sivil motstandskraft og utvikle den sivile delen av totalforsvaret.Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bygger totalforsvaret på samarbeid mellom sivile og militære aktører.Spørsmålet er derfor ikke om næringslivet har en rolle – men hvilken.Fakta: Hva er totalforsvaret? Kysten som kritisk funksjon
DSB peker på at samfunnet må kunne opprettholde enkelte funksjoner «uansett hva som måtte inntreffe». Langs kysten er sjømatnæringen tett knyttet til flere av disse funksjonene.Som landets største kystnæring bidrar den ikke bare til matproduksjon – den holder også kysten operativ. Mange steder utgjør verdikjedenen del av den grunnleggende infrastrukturen:- kjøle- og frysekapasitet i kontinuerlig drift
- tekniske miljøer for reparasjon og vedlikehold
- logistikk- og eksportkompetanse som kan omstilles raskt
I en krise er to spørsmål ofte avgjørende: Finnes kapasiteten – og er den nær nok?
- Kystnære miljøer er vant til å jobbe med risiko: vær, avstand, sikkerhet og drift som ikke kan settes på pause. Det gir en praktisk beredskapsevne. En kultur for å oppdage, varsle, prioritere og handle når noe skjer, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.Viktig kapasitet til sjøs
Norsk redningstjeneste er integrert og omfatter land-, sjø- og luftredning. Instruksen for redningstjenesten tydeliggjør hvordan offentlige aktører deltar innenfor sine ansvarsområder.I dette bildet kan fartøy og kystressurser være viktig kapasitet: transport, slep og bistand – særlig der avstandene er store og tiden er en kritisk faktor.
Miljøberedskap: når skade må stoppes raskt
Sjømatnæringen driver kontinuerlig miljøovervåking som en del av ordinær drift, med sensorer, kameraer og målesystemer. Det sikrer trygg produksjon, men gir også løpende situasjonsforståelse i havområdene.Statens beredskap mot akutt forurensning bygger på samspill mellom statlige, kommunale og private ressurser. Når uhell skjer langs kysten, er det ofte allerede fartøy, personell og lokalkunnskap på plass. Det kan være avgjørende for å begrense skade.
Langs kysten overvåkes trafikk og aktivitet tett gjennom rapportering og digitale systemer. For sjømatnæringen er dette del av daglig drift. I en krise betyr det at relevant informasjon allerede finnes – og kan tolkes raskt.
Moderne sjømatproduksjon er teknologisk avansert. Drift, overvåking, logistikk og kommunikasjon er tett integrert med digitale systemer.
Derfor er sikkerhetskultur og beredskap en naturlig del av hverdagen, med risikoanalyser, øvelser og tydelige HMS-krav.
Sjømatnæringen er blant de største arbeidsgiverne i mange kystkommuner. Arbeidsplasser skaper bosetting, kompetanse og forutsigbare inntekter – og lokalsamfunn som fungerer når belastningen øker. I et totalberedskapsperspektiv er stabile arbeidsplasser også en form for stabilitet.
Sjømat er Norges nest største eksportnæring, og Norge er verdens største sjømateksportør, foran Kina. Det har gitt næringen omfattende erfaring med internasjonal transport, handel og sikkerhet.
Når geopolitisk uro påvirker forsyningslinjer, blir evnen til å omstille seg raskt – finne nye ruter, prioritere kapasitet og håndtere krav – en viktig del av beredskapen.
Ikke bare fordi den produserer mat, men fordi den holder kysten operativ. Med infrastruktur, kompetanse, teknologi, arbeidsplasser og praktisk beredskapsevne som samfunnet trenger når kriser rammer.
