Faktaboks
Sjømat Norge

Mer om næringen

Slik
skal
fiskehelsen
bedres:
–
Et
stort
steg
i
rett
retning

Karoline Skaar Amthor har jobbet med fisk og fiskehelse i en årrekke. Nå ser hun endelig effekt av de mange initiativene bransjen har igangsatt.
Det har med rette vært et skarpt søkelys mot fiskevelferden i havbruksnæringen. 2023 var et "bunnår" med store problemer både med perlesnormaneter og vintersår. I enkelte områder døde hver fjerde oppdrettsfisk før slakt. Nå ser pilene ut til å ha snudd. Om det er en trend er for tidlig å si, men bransjen kan konstatere en nedgang i dødelighet i 2024. På landsbasis har overlevelsen økt med 7,8 %. I de mest utsatte områdene på Vestlandet har man redusert dødeligheten med så mye som 46 %.
– Det er veldig gledelig at vi nå ser en bedring. Jeg håper og tror vi nå ser konturene av noe vi har jobbet med i lang tid, sier fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge, Karoline Skaar Amthor.

Fra landlige Asker er det langt til merdkaten, og det var på ingen måte noen automatikk at livet under vann skulle bli Amthors kall. Men noen dager husker man, og et besøk på et havbruksanlegg i studietiden på Veterinærhøyskolen snudde opp ned på alt.

Siden har hun reist land og strand rundt og brukt utallige timer på merdkaten. De siste årene har hun stått i spissen for Sjømat Norges satsing på fiskevelferd.

Karoline Skaar Amthor

Stilling:

Fagsjef for miljø og helse i Sjømat NorgeUtdannelse:

Veterinær ved Norges veterinærhøgskole og mastergrad i entreprenørskap og innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
null
Foto: Sjømat Norge
I løpet av arbeidskarrieren har Karoline sett og jobbet med ulike deler av næringen, både innen anvendt forskning og dokumentasjon i liten og stor skala. Gjennomgangsmelodien har hele tiden vært hvordan bedre fiskens helse og velferd.
Tall fra Veterinærinstituttet viser nå at dødeligheten i havbruksnæringen i 2024 har gått ned, sammenlignet med tall fra 2023. Antall sykdomstilfeller og andel produksjonsfisk er også fallende i flere områder. Amthor mener det er tegn på at flere aspekter av problemet håndteres på en bedre måte.

– Å få en god forståelse for årsaksforhold og sammenhenger i biologien tar tid. Akvakultur er en forholdsvis ung, men svært kunnskapsdrevet næring. Vi har over mange år jobbet med å finne tiltak med effekt, og iverksette disse på riktig sted og til riktig tid. Dette er nok mye av grunnen til de endringene vi nå ser, sier hun.
«Det har vært helt udiskutabelt at fiskedødeligheten måtte ned, og det har vært tvingende nødvendig å ta grep»Karoline Skaar Amthor, fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge

Alle steiner snus

Myndigheter, forskningsinstitutter og næringen har over tid jobbet sammen for å styrke
fiskehelsen
i Norge. Et samarbeid som flagges som viktig fra alle parter.

– Det har vært helt udiskutabelt at fiskedødeligheten måtte ned, og det har vært tvingende nødvendig å ta grep. Måten vi har tatt tak i situasjonen på har vært å jobbe intenst med å kontrollere det man kan ha kontroll på.

I snitt tar det nærmere tre år fra innlegg av rogn til en slakteklar laks. Amthor poengterer at når det kommer til oppdrett av levende dyr vil ikke alle tiltak nødvendigvis gi umiddelbare resultater, selv om rekken av initiativ og tiltak er lang. I tillegg vil utfordringer variere.

Amthor og bransjen har flagget nødvendigheten av en systematisk tilnærming til fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Flere av de samme momentene var trukket frem i Dyrevelferdsmeldingen som kom rett før jul.
Video: Sjømat Norge
Video: Sjømat Norge
I arbeidet med å forbedre fiskehelse og fiskevelferd har Sjømat Norge på vegne av bransjen lagt til grunn tre pilarer.
  • Skape gode holdninger og kultur for ivaretakelse av fiskens helse og velferd i selskapene
  • Faglig enighet rundt, og forståelse for hva som er riktige valg i ulike situasjoner.
  • Etablere gode systemer for å følge opp fisken. Dette innebærer blant annet å vite hva man skal se etter, å sette tiltaksgrense, og iverksette tiltak når situasjonen krever det.

– Dette handler om håndtering av risiko i biologien generelt, og i produksjon av laks spesielt. Vi har tro på det å være skolert til å gjøre gode valg i produksjon, for å sørge for at velferd og helse er ivaretatt, sier Amthor.

På merdkanten handler det helt konkret om handlinger, og hvordan opptre aktsomt i de situasjonene som kan oppstå.

– Vi vet at avlusningsoperasjoner er særlig krevende for fisken, på grunn av håndteringen den medfører. Dette stresser og i verste fall skader fisken, og gjør den mer sårbar og mottagelig for sykdom.
Kleiva Fiskefarm om avlusningVideo: Kleiva Fiskefarm
Å holde fisk i sjøen vil ha mange ulike risikoer. De som produserer landdyr opplever mange av de samme utfordringene. Uansett er det dyreholder sitt ansvar å håndtere denne risikoen på en god måte. – I biologien kan alt skje. Vi har med levende dyr å gjøre og uønskede hendelser kan dessverre oppstå til tross for at man har gjort mye riktig, sier Amthor. Det er ved spørsmål om hvor situasjoner kunne vært unngått eller ikke, at det er så avgjørende å ha en god dialog med myndighetene.Bård Skjelstad, tilsynsdirektør for akvakultur i Mattilsynet, som håndhever dyrehelseregelverket i Norge, trekker frem enigheten mellom alle aktører i bransjen om at fiskehelsen må forbedres.– Det er en større enighet i dag og dette gir oss et veldig godt utgangspunkt. Alle interessenter i sjømatnæringen, inkludert forvaltningen, går nå i seg selv for å bidra bedre, sier Skjelstad.

På et frokostmøte om laksen høsten 2024 uttalte Ingunn Sommerset, avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, at selv om det ofte er de negative funnene som får overskrifter, så er der også positive utviklingstrekk når det gjelder flere smittsomme sykdommer i næringen. Veterinærinstituttet la også vekt på en reduksjon, da dødelighetstallene for 2024 ble lagt frem.

Det er imidlertid ikke bare selskapenes tiltak alene som har skapt en endring.
Samspillet med Mattilsynet og Veterinærinstituttet er blitt tettere. Amthor understreker at det har vært helt avgjørende for å skape en samlet felles front.
Video: Trollvika Drift
null
Foto: Sjømatrådet

Forebygging slår behandling

– Det er et stort skritt i rett retning at vi nå kan måle bedring på flere konkrete parametere. Min opplevelse er at vi jobber nå enda tettere på problemstillingene, og vi ser at selskapene på flere fronter tar tak og gjør tiltak som fungerer, sier Amthor.Likevel er det ingen grunn til å senke skuldrene.
Målet om kontinuerlig forbedring gjennom gode systemer for risikostyring og internkontroll vil gjøre at både gamle og nye utfordringer håndteres på en stadig bedre måte.Etter flere års forarbeid var 2024 en milepæl i form av at bransjens storstilte biosikkerhetsarbeid nå er igangsatt. Målet har vært å etablere en felles forståelse av hvordan få til en nasjonal beste praksis for å hindre smitte mellom anlegg, og med det forebygge sykdomsutbrudd.
«Jeg skal ikke legge skjul på at det både er og har vært intenst. Men det er faktisk ikke oss det handler om, aller mest handler det om fisken vår»Karoline Skaar Amthor, fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge
Algeoppblomstring og perlesnormaneter kan opptre uforutsett, og forårsake dødelighet. Det er imidlertid begge deler en del av et risikobilde, der risikohåndtering og beredskap skal bidra til bedre håndtering i fremtiden.

– Det kan være både uflaks og flaks, men vi håper dette er en systemisk forbedring, sier direktøren ved Veterinærinstituttet.
Nettopp systematikk er noe som går igjen hos Amthor. Da hun begynte i jobben hadde hun et håp om at hennes praktiske kunnskap fra merdkanten skulle bidra inn i de byråkratiske og politiske beslutningene.

– Hvis jeg med min kunnskap kan bidra til å løse en liten bit, så er det motivasjon nok for meg. Rett og slett ta merdkanten litt nærmere byråkratiet, sier veterinæren.

Amthor innrømmer at det har vært heftig å stå midt i kryssilden i de til dels intense diskusjonene som har omhandlet fiskens velferd.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det både er og har vært intenst. Men det er faktisk ikke oss det handler om, aller mest handler det om fisken vår. Derfor er det vår oppgave å hilse debatten om dyrevelferd velkommen, hver gang, fordi dette fokuset aldri skal tas av agendaen.

– La det ikke herske noen tvil om at fisken og dens helse og velferd har vår fulle oppmerksomhet.

Relaterte artikler

Øker overlevelsen med bruk av ny teknologi
Havbruksnæringen må være bærekraftig for å sikre kystens framtid
Laksens liv: Fra rogn til matfisk