Faktaboks
Sjømat Norge

Mer om næringen

null
På
øyværet
Skrova
bor
det
rundt
180
mennesker.
Her
produserer
de
160.000
laksemåltider
–
hver
eneste
dag.
Det
holder
Skrova
gående,
Og
det
kan
holde
nordmenn
gående
hvis
noe
alvorlig
skulle
skje.

Den
glemte
beredskapsressursen

Når
myndighetene
vurderer
norsk
matberedskap,
handler
diskusjonen
som
oftest
om
jordbruk
og
import.
Men
under
overflaten
ligger
det
en
ressurs
som
sjelden
regnes
inn:
sjømat. 
null
Offentlige beregninger peker på en selvforsyningsgrad rundt 40 prosent. Det tallet handler først og fremst om maten de norske bøndene og jordbruket produserer, som korn, kjøtt, melk, egg, frukt og grønt. Dette regnes som grunnlaget for norsk matberedskap.Men ifølge Menon Economics’ rapport Sjømatens betydning for matvareberedskap i Norge kan norsk sjømatproduksjon dekke opptil 70 prosent av befolkningens energibehov. Med annen matproduksjon lagt til gir dette en teoretisk matdekningsgrad på rundt 110 prosent. Likevel er sjømatnæringen nesten fraværende i landets beredskapsplaner.
null
null
«Sjømatnæringen er i stor grad fraværende i beredskapsanalysene. Det er et paradoks, gitt næringens størrelse og kapasitet»Magnar Pedersen, prosjektleder i Nofima

Oversett i beredskapsarbeidet

Menons analyse ble utgitt i 2023, og er det første helhetlige forsøket på å vurdere hvordan fiskeri og havbruk kan bidra til norsk matsikkerhet.- Sjømatnæringen er i stor grad fraværende i beredskapsanalysene. Det er et paradoks, gitt næringens størrelse og kapasitet, sier Magnar Pedersen i Nofima.Han leder et pågående samarbeidsprosjekt med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Havforskningsinstituttet (HI) for å tette kunnskapshull i forståelsen av sjømatens rolle i kriseberedskap.Samtidig forsøker myndighetene å styrke totalberedskapen. I Totalberedskapsmeldingen varsles det blant annet mål om økt selvforsyning og mer beredskapslagring av matkorn. Målet er at hele samfunnet skal være bedre forberedt på krise og krig – og at ressursene skal spille bedre sammen hvis krisen inntreffer.

En matproduksjon som ikke stopper

Fiskeri og havbruk er helårsnæringer. Da pandemien stengte grenser og flyplasser, stanset mange forsyningssystemer opp. Sjømatproduksjonen fortsatte å levere, og ble umiddelbart definert som en næring med samfunnskritisk funksjon av myndighetene.Samtidig gjør blant annet avhengighet av importert fôr og nok energi at næringen også har sårbarheter som må inn i beredskapsplanene.- Store deler av fôrråvarene til norsk oppdrettsfisk produseres i Europa, som er vårt store hjemmemarked, også for salg av fisken. Næringen trenger virkemidler som kan bidra til å skalere opp produksjon av konkurransedyktige og mer klimavennlige råvarer, sier Lars Haneborg, fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge.Menon vurderer eksisterende kapasitet som en styrke:- Transport og lagring, herunder bearbeiding og frysing, utgjør ingen begrensende faktor for konsum i Norge, skriver rapportforfatterne.Selv om det finnes utfordringer, er utgangspunktet vesentlig bedre enn det som kommer frem i dagens planverk. I tillegg bidrar næringens geografiske spredning til redusert sårbarhet sammenlignet med mer sentraliserte matsektorer.

Sjømat kan behandles på en rekke måter som er godt egnet for lagring:

• Tørking • Salting • Røyking • Frysing • Hermetisering
null
null

Trygghet i usikre tider

Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring. I dag eksporteres rundt 95 prosent av sjømaten ut av landet.- I en krisesituasjon kan vi omdirigere større volumer til det norske markedet. Det gir et viktig handlingsrom, sier Martine Werring-Westly, direktør for industri i Sjømat Norge.Hun peker på et behov for mer konkret planverk for distribusjon og prioritering av transportressurser i en krisesituasjon.
null

Hva gjenstår?

- Det er lett å tenke at Norge er lite og utsatt. Men sjømatnæringen har vist at den kan levere stabilt selv under krevende forhold, og utgjør en matproduksjon med både omfang og fleksibilitet.Organisasjonen mener at beredskapsarbeidet i langt større grad bør handle om hva Norge faktisk kan produsere og fordele, ikke bare om selvforsyningsgrad i tradisjonell forstand. For å sikre trygg mat når kriser oppstår, må sjømat inn som en integrert del av strategien.
«Beredskap handler ikke om å spise akkurat det samme som før, men om å ha tilgang på nok og trygg mat. Der spiller sjømat en avgjørende rolle»Martine Werring-Westly, direktør for industri i Sjømat Norge
Fra Sjømat Norges ståsted er Totalberedskapsmeldingen et viktig startpunkt – men også en invitasjon. Da statsministeren la frem Totalberedskapsmeldingen, kalte han arbeidet både en vekker og en marsjordre til hele samfunnet: «Alle må bidra, fordi alle kan bidra, hvis vi skal styrke motstandskraften».- Næringen både kan og ønsker å bidra. Det som mangler, er at vi regnes inn, sier Werring-Westly.

Les mer

null
Dette er blant Norges mest verdifulle arbeidsplasser
Laksens liv: Fra rogn til matfisk
Havbruksnæringen må være bærekraftig for å sikre kystens framtid