Faktaboks
null
null
null
Mens
mange
små
kystsamfunn
opplever
fraflytting,
har
den
lille
øya
Lovund
Helgelandskysten
hatt
befolkningsvekst
siden
1990-tallet.
Det
har
ikke
alltid
vært
tilfellet.

Lovund
slet
med
fraflytting
for
femti
år
siden.
kom
den
første
smolten
til
øya.

Og
med
den
kom
arbeidsplassene.
Siden
den
gang
har
det
ynglet
med
laks
og
folk.

Dette
er
blant
Norges
mest
verdifulle
arbeidsplasser

En
enkelt
ansatt
i
matfiskproduksjon
kan
skape
verdier
for
nesten
fire
millioner
ett
år.
Totalt
er
verdiskapningen
fra
sjømatnæringen,
og
ringvirkningene
fra
denne,
over
139
milliarder
kroner
årlig.
Målet
er
at
dette
skal
øke
ytterligere.
null
– Det var kjærligheten til Helgelandskysten og hjemplassen som resulterte i det Nova Sea vi ser i dag, sier administrerende direktør i Nova Sea, Tom Eirik Aasjord.Det var to nyutdannede lærere, Steinar Olaisen og Hans Petter Meland, som i 1972 startet med havbruk på Lovund. Da den første oppdrettslaksen kom til øya, pakket i plastposer ombord i sjøfly, ble det starten på selskapene som i dag er Nova Sea og Lovundlaks.– I 1972 var Lovund et samfunn preget av fraflytting, skolen var truet av nedleggelse. Den gangen var det 230 personer som bodde her. Nå er vi over 520 med høy aktivitet i både skole og barnehage, sier Aasjord.
null
Foto: Nova Sea
På Lovund er gjennomsnittsalderen like lav som på Grünerløkka i Oslo, rundt 30 år. Og det investeres som aldri før, blant annet bygges det nå et «state of the art» lakseslakteri til 2,3 milliarder kroner.– Det vil sikre arbeidsplasser, vekst og utvikling både på Lovund og i hele regionen. Vi er stolte over å ha bidratt til å utvikle lokalsamfunnet på Helgeland i mer enn 50 år, og vi har store planer for de neste 50 årene også.
null
null
«Vi er stolte over å ha bidratt til å utvikle lokalsamfunnet på Helgeland i mer enn 50 år, og vi har store planer for de neste 50 årene også.»Tom Eirik Aasjord, Administrerende direktør i Nova Sea

Ringvirkningskalkulator

Ifølge DNB Ringvirkninger bidrar Nova Sea AS med 682,3 millioner kroner til samfunnet i løpet av et år.Dette tilsvarer til sammen:
null
1865
arbeidsplasserhos andre bedrifter
null
267
stk.lærere
null
138
stk.hjertetranspplantasjoner
null
228
stk.politi­utrykninger
null
116.8
mkr. i kjøpekraft i sitt lokalsamfunn
null
1156
tilskuddtil drift av fotball­baner

Store
ringvirkninger

Norsk sjømatnæring sysselsetter i dag ca 96.000 mennesker i hele landet. Arbeidsplassene i matfiskproduksjon er blant Norges mest verdifulle, og deres bidrag til både økonomi og lokalsamfunn er enormt.

Den gjennomsnittlige verdiskapingen per sysselsatt i sjømatnæringen var på hele 1,89 millioner kroner i 2023. Aller mest kommer fra ansatte innen oppdrett, hvor hver ansatt skapte verdier for 3,93 millioner kroner årlig. Det kommer frem av rapporten “Sjømatnæringens ringvirkninger” som Nofima står bak.

Ringvirkningene fra næringen er omfattende, både i form av arbeidsplasser og økonomiske bidrag til lokalsamfunn. Mange av disse samfunnene ville slitt uten sjømatnæringen som drivkraft. Fra mindre kommuner i Nord-Norge, til større byer som Bergen, bidrar næringen til stabilitet og vekst.

Et eksempel på dette er
Havbruksfondet
, som i 2024 delte ut 4,695 milliarder kroner til norske kommuner og fylker, hvorav 3,7 milliarder går direkte til kommunene.

– En del av disse samfunnene er 100 prosent avhengige av sjømatnæringen, sier sjømatambassadør og TV-profil, Arne Hjeltnes, som har inngående kjennskap til næringen.
null
Foto: «People of The North»På den lille øykommunen Frøya på Trøndelagskysten bor det i underkant av 5400 personer (SNL, 2023) og 2100 av dem er tilknyttet sjømatnæringen. Ålesund er kommunen hvor sjømatnæringen sysselsetter flest, hele 3200 personer har arbeid i næringen.

– Folk må ha noe å leve av, sier Hjeltnes, som mener det kan være enklere å se de direkte og indirekte ringvirkningene på mindre steder enn for hele nasjonen.
– Dette er lett å forstå når en har et mikrosamfunn, som på ei øy. Men hvis vi utvider horisonten til et fylke eller et land, så ser vi ikke de umiddelbare konsekvensene av en næring på samme måte, mener han.

– I Norge har vi strevd med å opprettholde bosetting langs kysten. Nå har vi en næring som leverer lønnsomme arbeidsplasser og etterspør tjenester fra håndverkere og andre yrkesgrupper. Samtidig bidrar næringen til økonomisk vekst for hele landet. Det burde flere heie på.

Verdiskaping og ringvirkninger

fra all norsk sjømatnæring for 2023

Norge

139 milliarder
Kjerneaktivitet94,6 mrd. NOK
Ringvirkninger44,4 mrd. NOK
Kilde: Nofima

Verdiskaping og ringvirkninger

fra hver fylke for 2023

Vestland

25,9 milliarder
Kjerneaktivitet16,8 mrd. NOK
Ringvirkninger9,1 mrd. NOK

Nordland

23,2 milliarder
Kjerneaktivitet15,1 mrd. NOK
Ringvirkninger8,1 mrd. NOK

Trøndelag

19,2 milliarder
Kjerneaktivitet11,7 mrd. NOK
Ringvirkninger7,5 mrd. NOK

Møre og Romsdal

19,4 milliarder
Kjerneaktivitet12,5 mrd. NOK
Ringvirkninger7 mrd. NOK

Troms

13,4 milliarder
Kjerneaktivitet9,3 mrd. NOK
Ringvirkninger4,2 mrd. NOK

Finnmark

9,6 milliarder
Kjerneaktivitet6,4 mrd. NOK
Ringvirkninger3,1 mrd. NOK

Rogaland

8,8 milliarder
Kjerneaktivitet4,8 mrd. NOK
Ringvirkninger4,1 mrd. NOK

Agder

3,9 milliarder
Kjerneaktivitet1,2 mrd. NOK
Ringvirkninger14,7 mrd. NOK

Øvrige fylker*

25,9 milliarder
Kjerneaktivitet16,8 mrd. NOK
Ringvirkninger9,1 mrd. NOK
*Oslo, Innlandet, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark

Økende global etterspørsel

– Sjømatnæringen har alltid vært viktig for Norge, men de siste årene har betydningen økt. Næringen leverer solide resultater, og bidrar til arbeidsplasser og økonomisk vekst i hele landet, sier Nofima-forsker Audun Iversen.

Den høye verdiskapningen kommer fra stadig økende eksport av sjømat. Målet er at eksporten skal øke ytterligere, og næringen ble i 2024 en del av Regjeringens eksportsatsing.

– Den økende globale etterspørselen etter norsk fisk har gjort sjømat til en av våre viktigste eksportnæringer, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i meldingen der sjømatnæringen blir presentert som satsingsområde.

Hun viser også til Nofimas rapporter som dokumenterer at sjømatnæringen er i sterk vekst.

– Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. Vi har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sier Sivertsen Næss.

Verdiskapingen i sjømatnæringen

Inklusive ringvirkninger
Kilde: Nofima
2023
ca 125 mrd. kr
2022
ca 99 mrd. kr
2021
ca 89 mrd. kr
2020
ca 83 mrd. kr
2019
ca 78 mrd. kr
2018
ca 75 mrd. kr
2017
ca 70 mrd. kr
2016
ca 61 mrd. kr
2015
ca 54 mrd. kr
2014
ca 50 mrd. kr
2013
ca 45 mrd. kr
2012
ca 41 mrd. kr
2011
ca 42 mrd. kr
2010
ca 43 mrd. kr

Skape attraktive arbeidsplasser

Ett av områdene som kan utfordre denne posisjonen er utviklingen innen fiskehelse. Derfor jobber bransjen målrettet med teknologi- og kompetanseutvikling, og det er stor etterspørsel etter fiskehelsebiologer og andre spesialister. I mange år var det gode søkertall til akvamedisin-studier, men fra 2023 til 2024 opplevde denne studieretningen, i likhet med mange andre fag innen havbruk, en nedgang i antallet søkere. Dette bekymrer fagforeningen, som blant annet peker på høyt arbeidspress.

– Fiskehelsebiologer og akvaveterinærer er de som kjenner oppdrettsfisken aller best. De besøker jevnlig oppdrettsanleggene og vurderer fiskens helse og leveforhold. De er helt avgjørende for at bransjen skal greie å snu utviklingen, uttaler Elisabet Haugsbø, president i Tekna, til Intrafish.

– Oppdrettsbransjen har store ambisjoner om vekst i årene fremover, for å være attraktiv for den neste generasjonen fiskehelsepersonell må både arbeidsforholdene for fiskehelsebiologene og velferdsproblemene for fisken løses, legger Haugsbø til.
null
Foto: Sjømatrådet
null
Foto: Sjømatrådet

Trivelig lakseslakteri

Da fiskerikonsernet Holmøy skulle bygge nytt lakseslakteri i Vesterålen, betalte de 100 millioner ekstra for å lage et hyggelig arbeidsmiljø. Nettopp for å være et attraktivt arbeidssted for de 100 ansatte i slakteriet, og trekke folk til distriktet.

Investeringene gikk blant annet til takterrasse, store vinduer som slipper inn mye dagslys, utsiktsbenker og et fargerikt miljø. I tillegg har de en stor og romslig kantine som serverer varmmat hver dag, gode garderobeløsninger og avslappingsområde.

– Store vinduer slipper lys og sol inn, og det betyr mye for arbeidshverdagen å se ut over fjorden fremfor inn i en vegg. Det merkes at det har blitt gjort en innsats for at folk skal trives her, sier Sivert Klaussen (26) som jobber med vedlikehold på det splitter nye lakseslakteriet.

Dette prosjektet er Holmøys største enkeltinvestering noensinne. Det nye slakteriet er et høyteknologisk anlegg der roboter og automatiserte systemer spiller en nøkkelrolle i produksjonen. Bygget gir et innblikk i produksjonsprosessen på en transparent måte, og er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta.

– Vi ønsker å trekke til oss nye arbeidstakere og beholde de flinke folkene vi allerede har hos oss i dag. Vi ser allerede en form for gevinst ved at vi har hatt utrolig mange søkere, fra nord og sør i landet vårt, som ønsker å bo og jobbe i Vesterålen, sier konsernutvikler Ida Holmøy.