Faktaboks
Meny
Laksens liv: Fra rogn til matfisk
Fiskevelferd
Fiskehelse
Laks og ernæring
Bærekraft
Ringvirkninger
Folkene i havbruk
Veiviser havbruk
Laksefakta
Mer om næringen
Barentswatch
Lusedata
Laksefakta
Sjømatdata
Aquacloud
Biosikkerhet
Rensefiskskolen
Akvafakta
OPS Sjømat
Sjomatnorge
Seafood
Visningssentre
Fiskesprell
Godfisk
Fiskeridirektoratets kartportal
Laksens
liv:
Fra
rogn
til
matfisk
Norsk
lakseoppdrett
forklart
igjennom
fiskens
livssyklus
–
fra
rogn
til
yngel,
så
til
smolt
og
etter
hvert
fullmoden
laks.
Stamfisk
og
rognproduksjon
Laksen
starter
sitt
liv
i
ferskvann,
i
et
stamfiskanlegg
på
land.
Stamfisk
er
foreldrefisk
til
nye
generasjoner.
Rognen
fra
hunnfisken
befruktes
med
melke
fra
hannfisken.
Etter
1,5
måned
flyttes
den
befruktede
rognen
til
et
settefiskanlegg.
Uke
0
–
6
Yngel
På
settefiskanlegget
klekkes
rognen.
Laksen
kalles
nå
plommesekkyngel
fordi
den
har
en
pose
på
magen,
som
den
livnærer
seg
på
i
4
til
6
uker.
Når
plommesekken
er
brukt
opp,
må
laksen
begynne
å
spise
fôr.
Laksen
spiser
pellets
laget
av
marine-
og
plantebaserte
råvarer.
Fôrets
sammensetning
justeres
etter
laksens
næringsbehov
gjennom
livet.
Uke
6-52
Parr
Når
yngelen
vokser,
får
den
fingermerker
på
siden
og
kalles
parr.
Etter
10
til
16
måneder
i
ferskvann,
forbereder
laksen
seg
på
et
liv
i
saltvann.
Dette
skjer
gjennom
en
prosess
som
kalles
smoltifisering.
Etter
ca.
ett
år
Smolt
Smolt
er
ung
laks
som
er
klar
for
saltvann.
Smoltifiseringsprosessen
kan
kontrolleres
gjennom
temperatur
og
lysregulering.
Før
laksen
flyttes
til
sjøen,
vaksineres
den
mot
flere
sykdommer,
noe
som
nesten
har
utryddet
antibiotikabruken
i
norsk
lakseoppdrett.
Fra
18
måneder
Matfisk
Laksen
blir
fraktet
med
brønnbåter
til
merder
i
sjøen,
hvor
den
har
god
plass
til
å
utvikle
seg
videre.
I
merden
er
det
97,5
%
vann
og
2,5
%
fisk.
Her
fôres
laksen
fra
fôrflåter
via
fôrspredere.
Fôringen
styres
og
optimaliseres
som
regel
fra
en
operasjonssentral
på
land.
Operasjonssentralen
overvåker
vannkvalitet,
temperatur
og
oksygennivå
i
sjøen,
og
bruker
undervannskamera
til
å
følge
med
på
fôring
og
laksens
adferd.
Operasjonssentralene
er
også
viktige
for
sikkerheten
til
de
som
jobber
på
anlegget.
Teknologi
og
innovasjon
er
viktig
for
den
bærekraftige
utviklingen
i
næringen.
Havbruksnæringen
utvikler
stadig
nye
produksjonsmetoder,
som
lukkede
og
semilukkede
anlegg,
landbaserte
anlegg
og
nedsenkbare
merder.
Godt
samarbeid
mellom
oppdrettsselskaper,
leverandører,
forskningsmiljøer
og
myndigheter
gjør
at
norsk
lakseoppdrett
er
ansett
som
en
av
de
mest
klimavennlige
formene
for
animalsk
proteinproduksjon.
Etter
2
år
Slakting
og
bearbeiding
2
til
3
år
etter
klekking
er
laksen
klar
for
slakting.
Laksen
fraktes
levende
til
slakteriet,
hvor
den
bedøves
før
den
avlives.
Deretter
sløyes,
sorteres
og
pakkes
laksen
i
kasser
med
is,
eller
sendes
til
videreforedling.
Den
norske
laksen
er
sunn,
smakfull
og
klimavennlig.
Utviklingen av havbruk er et industrieventyr. Fra et samlet havområde på størrelse med en liten norsk kommune, produseres det over 16 millioner måltider med fisk hver dag.
Relaterte artikler
Slik vil norsk laks fortsatt være verdens mest populære fisk
Dette er blant Norges mest verdifulle arbeidsplasser
Øker overlevelsen med bruk av ny teknologi