Faktaboks
Sjømat Norge

Mer om næringen

Havbruksnæringen
må
være
bærekraftig
for
å
sikre
kystens
framtid

Havbruksnæringen, som har vokst frem de siste 50 årene, produserer over 16 millioner måltider hver dag – fra et område som ikke er større enn Hvaler kommune. Med denne suksessen følger også et stort ansvar for hvordan maten produseres på.
– Havbruksnæringen har blitt en betydelig matprodusent. Og som all annen næringsvirksomhet har den en påvirkning på miljøet rundt seg. Det avgjørende er å passe på at de negative konsekvensene blir så små som mulig, sier Jørgen Wengaard i Lingalaks.
Video: Sjømat Norge / Sjømatrådet
null
Foto: Sjømatrådet

En økonomisk motor for Norge

Sjømatnæringen bidrar med betydelige verdier til norsk økonomi. Tall fra Sjømatrådet viser at 2024 ble tidenes beste eksportår for norsk sjømat med 130,6 milliarder kroner i eksportinntekter. Oppdrettslaksen er driveren bak sjømatrekordene, med en totalverdi på 123 milliarder kroner i 2024.

– Sjømatnæringen er grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i små og store kystsamfunn. Uten den ville mange lokalsamfunn vært tilnærmet avfolket, sier Audun Iversen, forsker i Nofima.

Utfordringer og muligheter

Havbruksnæringen kan skilte med effektiv ressursbruk, høy fôrutnyttelse og lite karbonavtrykk. Ifølge
Coller FAIRR-indeksen
, som vurderer globale matprodusenter basert på miljø, sosiale forhold og styring, rangeres norske havbruksselskaper høyt på klima og ressursbruk. Wengaard peker likevel på utfordringer som må løses.

– Vi må ta grep for å sikre bedre fiskehelse, redusere miljøpåvirkningen og kutte utslipp. Det handler om å finne løsninger som balanserer vekst med hensyn til klima, miljø og dyrevelferd, sier Wengaard.

Lingalaks har som mål å være en foregangsbedrift innen bærekraftig lakseproduksjon, noe som blant annet innebærer godt dyrehold og systematisk forbedringsarbeid. Gjennom å sette fiskevelferd som øverste prioritet har de klart å holde dødelighetstallene under ti prosent, i et område som historisk sett har hatt de høyeste dødelighetstallene. Dette har de fått til gjennom målrettede tiltak tilpasset hver lokalitet, og ved å være ekstra tett på fisken. Alt som angår fiskevelferd, er nedfelt i en omfattende fiskehelseplan.
null
«Det handler om å finne løsninger som balanserer vekst med hensyn til klima, miljø og dyrevelferd»Jørgen Wengaard, Lingalaks

Påvirkning på undervannsmiljø

Et område som over tid har fått oppmerksomhet, er hvordan oppdrettsanlegg påvirker undervannsmiljøet rundt produksjonen. Fiskeridirektoratet har ansvaret for oppfølgingen av B-undersøkelser, som er overvåkning av bunnforholdene under og i umiddelbar nærhet til et oppdrettsanlegg. Dette er lovpålagte undersøkelser og resultatene er offentlig tilgjengelige på fiskeridir.no.

I 2024 ble 1086 anlegg undersøkt, og av disse fikk 93 prosent “Meget god” eller “god” score, noe som er ansett som naturtilstand. Dette er en forbedring fra situasjonen i 2021 og 2022.

– Dette er undersøkelser som gjennomføres av uavhengige tredjeparter og er viktige for å kartlegge miljøtilstanden. I tillegg finnes andre lignende overvåkninger for hele tiden å passe på at produksjonen ved et anlegg ikke får vesentlig konsekvenser på lokalmiljøet, sier Wengaard.
null
Lokalitetsforhold – utvikling over tid
Tabellen viser lokalitetsforholdet fra samtlige godkjente B-undersøkelser fra 2015 til dags dato, oppdateres daglig og resultatene ligger åpent tilgjengelig.Hvordan er tilstanden i fjordene?
Fiskeridirektoratet/Yggdrasil utfører bunnundersøkelser som måler miljøtilstanden under oppdrettsanleggene.Les mer på fiskeridir.no

Veien mot mer bærekraft

Havbruksnæringen har de siste årene vist betydelig framgang i arbeidet med miljøovervåkning og bærekraftig produksjon. Blant annet viser
PwCs klimaindeks
at næringen har redusert sitt klimaavtrykk. Men utfordringene krever fortsatt målrettet innsats og innovasjon.– Vi ser at investeringer i ny teknologi og kompetanse gir resultater. Men vi må fortsette å løfte ambisjonsnivået. Målet er at norsk sjømatnæring skal være verdensledende ikke bare på produksjon, men også på bærekraft og miljøhensyn, sier Wengaard.Han understreker at dette handler om mer enn bare næringens overlevelse:– Dette er et spørsmål om å bevare levende kystsamfunn for kommende generasjoner. Vi forvalter ikke bare en næring, men en kulturarv og en framtid. Ved å kombinere århundre med kystkultur med moderne teknologi og miljøbevissthet, kan vi sikre at sjømatnæringen fortsetter å være en bærebjelke i norsk økonomi – på naturens premisser.

Relaterte artikler

Øker overlevelsen med bruk av ny teknologi
Slik skal fiskehelsen bedres
null
Dette er blant Norges mest verdifulle arbeidsplasser