Faktaboks

Slik
vil
norsk
laks

fortsatt
være
verdens

mest
populære
fisk

Når Erling Braut Haaland velger laks til middag i forkant av sine viktigste fotballkamper, har det enorm betydning for populariteten til norsk sjømat. Langsiktig arbeid med bærekraft og fiskevelferd vil sikre denne posisjonen.
Haaland er mer enn bare en av verdens beste fotballspillere. Som ambassadør for norsk laks spiller han også en nøkkelrolle i oppdraget med å løfte en av våre viktigste eksportvarer til nye høyder. Med en global stjernefaktor og økende supporterskare i Asia, er fotballspillerens samarbeid med sjømatnæringen et viktig trekk for å sikre den norske laksens markedsposisjon internasjonalt.– Sjømat har vært en del av mitt kosthold i oppveksten og norsk sjømat har fortsatt en naturlig plass i livet mitt, sier Erling Braut Haaland om samarbeidet.
null
«Sjømat har vært en del av mitt kosthold i oppveksten og norsk sjømat har fortsatt en naturlig plass i livet mitt»Erling Braut Haaland, fotballspiller
I 2024 ble det kjent at Erling Braut Haaland har inngått en avtale med Norges Sjømatråd. Dermed blir fotballstjernen norsk sjømats ambassadør – med «Seafood from Norway» og «Godfisk» som avsendere.Administrerende direktør Christian Chramer i Sjømatrådet understreker betydningen av å ha superspissen som profil:– Haaland er anerkjent som en av verdens beste fotballspillere og er en gigantisk profil med uovertruffen global synlighet. Matchen med norsk sjømat, som etterspørres, kjøpes og nytes over hele kloden, er åpenbar, sier han.
Video: Norges Sjømatråd
Video: Norges Sjømatråd
«Et sunt og balansert kosthold, med blant annet laks, vil bidra til bedre prestasjoner både på og utenfor idrettsbanen»Caroline Jensen, Klinisk ernæringsfysiolog

Sjømat og idrett

Sunn og næringsrik mat er avgjørende for både hverdagshelse og toppidrettsprestasjoner. Det er ikke tilfeldig at utøvere som Haaland velger norsk sjømat som en del av sitt kosthold. Forskning viser at næringsstoffene i laks bidrar til både restitusjon og ytelse.Klinisk ernæringsfysiolog Caroline Jensen, som har en doktorgrad fra Universitetet i Bergen om helseeffektene av proteiner fra torsk, understreker de klare fordelene ved å spise sjømat. Laks inneholder viktige næringsstoffer som protein, vitamin D, vitamin B12, selen og omega-3-fettsyrer som alle spiller en sentral rolle for helse og prestasjon.​‌‌​– Et sunt og balansert kosthold, med blant annet laks, vil bidra til bedre prestasjoner både på og utenfor idrettsbanen, sier Jensen.
null

Næringsinnhold i laks

Innhold pr. 100g Kilde: matvaretabellen.no
Kalorier (kcal)223
Protein (g)19.9
Fett (g)15.9
Omega-3-fettsyrer (g)2.6
D-vitamin (µg)7
B12-vitamin (µg)5.3
Selen (µg)19
Kalsium (mg)7

Sunn mat og mattrygghet

Internasjonale forbrukere som kjøper norsk sjømat, er også opptatt av andre ting enn fotball. Sjømatrådet kartlegger holdninger og preferanser i årlige undersøkelser med ca. 25.000 respondenter i rundt 20 land. I tillegg til smak, lettvinthet og verdi for pengene, er det økende global oppmerksomhet på sunn mat og mattrygghet over hele verden, noe som ble forsterket under pandemien.Norsk havbruksnæring har gjennom flere tiår bygget opp en produksjon av sjømat som gir verden tilgang på sunt protein med lavt klimaavtrykk. Sammenlignet med andre animalske proteinkilder har norsk laks et betydelig mindre klimafotavtrykk. Dette skyldes blant annet fiskens naturlige evne til å utnytte fôret effektivt, og næringens kontinuerlige arbeid med å utvikle mer miljøvennlige fôrløsninger.Sjømatrådets undersøkelse viser også at ønsket om å ta bærekraftige valg, er en holdning som øker i styrke. Globalt svarer seks av ti at de ønsker at kostholdet skal være mer bærekraftig. Tom-Jørgen Gangsø, Norges Sjømatråd utsending til Italia, peker på viktigheten av å ta disse trendene på alvor.– Norske matvarer har en fordel i konkurransen med andre matproduserende land. For ute i den store verden har Norge et generelt godt rykte. Folk forbinder landet vårt med urørt natur, rent hav og gode kontrollmekanismer når det gjelder matproduksjon, sier han, og legger til:– Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Vi må tilpasse oss de nye bærekraftstrendene, og man kan aldri starte for tidlig. Vi må vite hva forbrukerne i de enkelte land ønsker, hva konsumentene legger i ordet «bærekraft» og vi må møte forbrukerne på deres premisser.
null
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Hvert år undersøker Havforskningsinstituttet norsk oppdrettsfisk for miljøgifter, ulovlige stoffer og legemiddelrester, på oppdrag for Mattilsynet. Resultatene viser at fisken ikke inneholder ulovlige stoffer eller miljøgifter og legemidler over satte grenser.Les mer her.

Halverte klimaavtrykket på fire år

Klimaavtrykket er viktig for å bli vurdert som bærekraftig, og produksjon av laks ligger lavt sammenliknet med eksempelvis storfe og lam. På oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har SINTEF Ocean AS beregnet klimafotavtrykket til å være på mellom 4,8 kg og 28 kg CO2-ekvivalenter per kilo spisbart produkt hos forhandler, avhengig av frakt til marked. Etter flyfrakt til oversjøiske markeder, er fôrproduksjon den største bidragsyteren og ca. 75 prosent av det totale utslippet frem til slakting skyldes fôrproduksjon. Fra 2017 til 2021 reduserte havbruksnæringen utslippene med ti prosent, hovedsakelig som følge av forbedringer på fôrsiden, ifølge Asplan Viak.

Fôrselskapet Skretting har dokumentert en nær halvering av klimaavtrykket i løpet av fire år.
– Vi hadde aldri klart å redusere fotavtrykket så mye alene, men vi er heldige fordi vi har lakseselskaper som kunder. Kunder som både forlanger, og som er villige til å ta kostnader for å hjelpe oss til å få ned fotavtrykket til den norske laksen. Det har også vært avgjørende å jobbe med hele verdikjeden for å få til kutt som monner. Det har våre kunder, havbrukerne, forstått for lenge siden, sier Håvard Walde, administrerende direktør i fôrselskapet Skretting.Også andre selskaper i havbruksnæringen lykkes med å redusere utslipp. I PwCs klimaindeks 2024 ble utslippskuttene til Norges 100 største bedrifter målt opp mot Paris-avtalens bærekraftsmål. To av de ti selskapene som har oppnådd kutt i tråd med avtalen er havbruksselskaper.