Faktaboks
Sjømat Norge

Mer om næringen

Øker
overlevelsen
med
bruk
av
ny
teknologi

Fiskevelferd er et komplekst og viktig tema for alle som jobber i havbruksnæringen. Flere oppdrettere ser nå gode resultater med ny teknologi. Behovet for avlusing blir vesentlig redusert, med bedre fiskevelferd og økt overlevelse som resultat.
– Behandling mot lakselus har alle som jobber ute på sjøanleggene i havbruksnæringen erfart. Vi ser at håndtering og behandling stresser fisken. Ved bruk av vår nedsenkede produksjonsløsning har vi sett en klar bedring i velferden, sier Daniel Engen Lauritzen. Han er konsernleder fiskehelse i havbruksselskapet Sinkaberg AS.Behandlinger mot lakselus er en av de viktigste årsakene til dødeligheten vi ser hos oppdrettslaksen.I 2018 startet Sinkaberg, sammen med teknologileverandøren AKVA Group, de første forsøkene med å senke fisken til et dyp der oppdrettslaksen trives, men ikke lakselusen. Resultatene har vært bedre enn hva de kunne håpe på.Det er vanlig at lakselus fester seg på oppdrettslaks i tradisjonelle overflatemerder i løpet av de omtrent 15 månedene fisken står i sjøen. Lakselus forekommer naturlig på villaks og annen vill laksefisk, men trives dessverre også godt på oppdrettslaks. Senker vi fisken ned til et dyp hvor lakselusen ikke oppholder seg, viser resultatene så langt at bruk av den nye teknologien langt på vei kan hindre at lakselusen fester seg til oppdrettslaksen.
null
Foto: Sinkaberg
Det var på Namdalskysten nord i Trøndelag ideen om den nedsenkbare løsningen først så dagens lys. Den har utviklet seg til en teknologi som flere og flere tar i bruk. Hos Sinkaberg er Daniel Engen Lauritzen (til venstre) og Tronn-Ove Øren (til høyre) sentrale i videreutviklingen av løsningen.
– Å redusere antallet lusebehandlinger mest mulig, samt å gjennomføre disse med høy kvalitet, er veldig viktig for å sikre både høy overlevelse og god
fiskevelferd
, sier Engen Lauritzen. I flere perioder har de ikke hatt behov for å behandle mot lakselus i det hele tatt.– Det er ikke gjort over natten å utvikle en løsning der vi senker merdene slik at fisken står dypere enn 25-30 meter under vannoverflaten, men likevel får fylt svømmeblæren med luft. Når det sagt, er vi veldig fornøyde med den nye løsningen vi har utviklet, sier Tronn-Ove Øren. Han har vært ansvarlig for utvikling av teknologien i Sinkaberg, og har jobbet tett med eget team og utviklerne i AKVA Group.
«En helhetlig tilnærming til biosikkerhet er nødvendig for å redusere sykdomsrisiko og sikre en sunn oppvekst for fisken»Daniel Engen Lauritzen, konsernleder fiskehelse i havbruksselskapet Sinkaberg AS

Ulik teknologi til ulike forhold

Nyere resultater kommer fra andre selskap som har benyttet nedsenkbare merder på ulike lokaliteter, hvor det også er vist betydelig reduksjon i lusebehandling.Lerøy startet med dypdrift høsten 2023, og har rullet dette ut på stadig flere lokaliteter. Erfaringen så langt viser at behovet for avlusning er redusert med 85 prosent sammenlignet med tradisjonell drift. De har også oppnådd økt overlevelse.– Dypdrift har fungert veldig bra for oss. Vi ser at det virker, og det er derfor vi nå vil benytte teknologien på stadig flere lokaliteter. Samtidig er ikke det den eneste løsningen. Vi trenger ulik teknologi til ulike forhold, sier Bjarne Reinert, konserndirektør havbruk i Lerøy, som også trekker frem semilukkede anlegg og lasere mot lakselus.
null
Foto: Norges Sjømatråd
Video: Sjømat Norge

Biosikkerhet er avgjørende

God fiskevelferd handler om mer enn å redusere lusebehandlinger. Driften tilpasses for å forebygge sykdom og sikre optimale leveforhold for fisken. Biosikkerhet spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet.– Det handler om å begrense mulighetene for smitte. En helhetlig tilnærming til biosikkerhet er nødvendig for å redusere sykdomsrisiko og sikre en sunn oppvekst for fisken, sier Engen Lauritzen i Sinkaberg.Biosikkerhet i havbruk innebærer strenge hygienerutiner, soneinndeling, vaksinasjonsprogrammer og kontinuerlig overvåking av fiskehelse. Næringen har allerede gjort store fremskritt, og initiativer som Sjømat Norges biosikkerhetsarbeid har bidratt til mer effektive tiltak og bedre samhandling i bransjen.

Samarbeid og kulturbygging

Næringen står ikke alene i arbeidet med å sikre bedre velferd. Samarbeid mellom myndigheter, forskere og næringen er essensielt for å skape en felles forståelse og enighet om hva som er de beste praksisene.

– Det har vært en økt anerkjennelse av fisk som sansende vesener, og dette stiller strengere krav til hvordan vi behandler dem, sier Karoline Skaar Amthor, fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge.

Dette gjør næringen:

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at færre fisk døde i produksjon i 2024 sammenlignet med året før. Næringen har iverksatt ulike tiltak tilpasset sine lokale utfordringer, som kan ha bidratt til de positive resultatene.

Blant tiltakene er:
  • tett duk øverst ved overflaten for å stoppe lakselus,
  • undervannsfôring for å lokke fisken ned dit lakselusa ikke lever,
  • nedsenkbare merder, av samme grunn,
  • lukkede og semi-lukkede merder for å skille lus og fisk,
  • bedre vaksiner,
  • mer skånsom behandling mot lakselus,
  • overgang fra laks til regnbueørret, som er en mer robust fisk,
  • at fisken er kortere tid i sjø, altså vente til den er større (storsmolt) før den blir flyttet ut i sjømerdene,
  • begrenset mulighetene for smitte gjennom et nasjonalt biosikkerhetsarbeid.
Mer om tiltakene

Biologi og risikostyring går hånd i hånd

Biologi vil alltid innebære en viss grad av usikkerhet, men god risikostyring kan redusere negative utfall. Skaar Amthor understreker at næringen må fokusere på faktorene den faktisk kan kontrollere.– Det er valgene vi tar som avgjør om vi gjør rett eller galt, selv om utfallet ikke alltid blir som ønsket. Dette gjelder hele prosessen, fra rogn til slakt, sier hun.For å sikre god fiskevelferd må næringen forebygge sykdom og skader, skape optimale leveforhold og ta riktige beslutninger til riktig tid. Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 2024-2025) peker på at næringen må styrke arbeidet med å redusere dødelighet og forbedre velferdsparametere.– Vi må bli enda bedre på å identifisere og gjennomføre de riktige tiltakene. Det krever en felles forståelse av beste praksis, mer systematisk innsamling av data og tydelig oppfølging, sier Amthor.
Hos Brødrene Karlsen Smolt betyr god fiskevelferd høy overlevelse og en smolt som fungerer godt i havet. Her forteller daglig leder Kenneth Karlsen om hvordan selskapet jobber for å bedre fiskevelferd og kommer med tips til andre i næringen.

En helhetlig tilnærming

Oppfølging gjennom hele produksjonssyklusen er nødvendig. Dette innebærer systematisk innsamling av helsedata, velferdsdata og slaktedata, samt bedre oversikt over dødelighetsårsaker.– Vi må utvikle en kultur hvor fiskevelferd prioriteres. Det krever samarbeid og systemer som legger til rette for kontroll, sier Amthor.Næringen må jobbe tett med myndigheter og forskere for å sikre felles forståelse av beste praksis.– Norge er verdensledende innen havbruk, og vi må gå foran som et godt eksempel. Det krever innsats fra alle, sier Amthor.

Fire premissgivere for fiskevelferd

For å sikre fiskens velferd gjennom hele verdikjeden må næringen også styrke sin egen internkontroll og kontinuerlig forbedre arbeidsmetodene. Bedre resultatmåling og tydeligere krav er viktige verktøy i denne prosessen.Karin Bloch-Hansen, Fagleder Fiskehelse i Lerøy Aurora, trekker frem fire premissgivere for fiskevelferd. Det handler om at fisken er frisk, at den er lytefri (fisk som er helt fri for skader), gode miljøbetingelser og en produksjon i ro.– Men vi får ikke resultatene vi ønsker uten en laginnsats gjennom hele verdikjeden hver eneste dag, sier Bloch-Hansen.
Lerøy Aurora har et mål om å bli verdens mest effektive og bærekraftige produsent av kvalitetssjømat. For å lykkes med dette, må de ta godt vare på laksen. Karin Bloch-Hansen, fagleder fiskehelse, forteller om hvordan selskapet jobber med fiskevelferd.Video: Lerøy

Relaterte artikler

Havbruksnæringen må være bærekraftig for å sikre kystens framtid
Slik skal fiskehelsen bedres
Laksens liv: Fra rogn til matfisk