Faktaboks

Samme hav, nye muligheter

38
millioner
måltider
med
norsk
sjømat
blir
spist
hver
dag,
verden
over.

Det tallet sier mye om hva sjømatnæringen betyr. Men det sier ikke alt. For bak eksporten ligger en hel verdikjede av folk og bedrifter: oppdrettere, fiskere, forskere, teknologer, verft, transportører, fôrprodusenter og eksportører. Sjømatnæringen er fortsatt tett knyttet til kysten. Men den er også blitt en av Norges mest komplette fremtidsnæringer. Den gir mat til en verden som trenger mer av den, arbeid til lokalsamfunn som trenger sterke bedrifter, og eksportinntekter til et Norge som skal bygge nye bein å stå på.
null
Havet har alltid gitt Norge muligheter. Nå handler det om å bruke dem klokt.

Mat til en voksende verden

De neste tiårene vil verden trenge betydelig mer mat. Samtidig er det begrenset hvor mye mer mat som kan produseres på land uten økt belastning på klima, natur og vannressurser. Derfor peker stadig flere på havet som en del av løsningen.- Sjømat er blant de mest ressurseffektive proteinkildene vi har. Den gir viktige næringsstoffer til millioner av mennesker og kan produseres med et relativt lavt klimaavtrykk sammenlignet med mange andre proteinkilder. For Norge betyr det at vi ikke bare produserer en etterspurt eksportvare. Vi bidrar også til å møte et globalt behov, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.Under FNs klimatoppmøte i 2023 (COP28) signerte 159 stater, inkludert Norge, en erklæring om matproduksjon og klima. Erklæringen er FNs veikart for å møte verdens behov for økt matproduksjon, i takt med økende befolkning. Den ber om minst 75 prosents økning i bærekraftig akvakultur frem mot 2040. Av de ti erklæringene som ble vedtatt på dette klimatoppmøtet, fikk denne størst oppslutning.
«Mat, og måten vi produserer og distribuerer den på, er både en del av problemet og en del av løsningen på klimautfordringene våre. »Tidligere utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim

En av Norges viktigste fremtidsnæringer

Mange forbinder fortsatt sjømatnæringen med båter, merder og kystsamfunn. Det bildet er riktig, men det er ikke hele historien. Bak dagens sjømatproduksjon står biologer, ingeniører, teknologer, forskere, dataanalytikere, verft, logistikkmiljøer og eksportører.I rapporten «Norge i morgen» fra 2023 løfter McKinsey frem havbruk som en av mulighetsnæringene Norge skal leve av etter oljen. Der beskrives norsk havbruksnæring som etablert og sterk, men der vekstmulighetene fremover fortsatt er svært gode. 
«Hjulpet av et verdensmarked med økt appetitt på fisk, i kombinasjon med en helt unik verdikjede i norsk havbruksnæring, burde Norge tenke stort når vi planlegger for fremtiden.»McKinsey i rapporten «Norge i morgen» fra 2023
Også professor Torger Reve har beskrevet næringen som en av landets desidert mest vekstkraftige og lønnsomme næringer, og omtrent den eneste næringen, sammen med offshore energi og maritim, hvor Norge behersker hele verdikjeden. Sjømatnæringen er blitt en avansert kunnskaps- og teknologinæring som kombinerer naturressurser med innovasjon og høy kompetanse. Fra sensorer som overvåker fiskehelse i sanntid til avanserte fartøy, automatiserte prosesser og ny teknologi for bærekraftig produksjon, utvikles løsningene som skal forme fremtidens matproduksjon. Samlet sett gir dette et svært godt videre vekstgrunnlag, men også et enda større eksportpotensiale for næringen. – Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørindustrien til sjømatnæringa er i sterk vekst og nå sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. Det bekrefter at vi har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss da hun lanserte sjømatnæringen som eksportsatsing for regjeringen i oktober 2024. 
null
null

Verdiskaping langs hele kysten – og langt innenfor den

Når norsk sjømat eksporteres til markeder over hele verden, skapes verdier langt utover oppdrettsanlegg og fiskefartøy. Arbeidsplassene finnes i små lokalsamfunn og større byer. De finnes hos teknologibedrifter, transportører, serviceleverandører, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Sjømatnæringen bidrar til aktivitet, investeringer og kompetanseutvikling i hele landet.– Sjømatnæringen er grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i små og store kystsamfunn. Uten den ville mange lokalsamfunn vært tilnærmet avfolket, sier Audun Iversen, forsker i Nofima.Totalt sysselsetter sjømatnæringen over 100.000 mennesker, i all hovedsak langs kysten, men også i de store byene er det flere tusen mennesker som lever, direkte eller indirekte, av sjømatnæringen. Det gjør næringen til mer enn en eksportnæring. Den er selve livsnerven for levende lokalsamfunn og fremtidig vekst langs kysten i Norge.

Mulighetene ligger foran oss

Ingen næring er ferdig utviklet. Sjømatnæringen står fortsatt overfor utfordringer som må løses og forbedringer som må gjennomføres. Men nettopp derfor er potensialet så stort. Gjennom forskning, teknologiutvikling og ansvarlig forvaltning kan Norge fortsette å styrke sin posisjon som ledende sjømatnasjon. Ikke bare til fordel for egen verdiskaping, men som bidrag til en verden som trenger mer mat produsert på en bærekraftig måte.
«Historien om Norge og havet er minst 10.000 år gammel. Nå skrives et nytt kapittel. Det er fortsatt det samme havet. Men mulighetene er større enn noen gang»Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge