Faktaboks

Fra kystsamfunn i bakevjen til motor i norsk havbruk

Hitra og Frøya: 50 år med havbruk har forvandlet to øysamfunn fra fraflyttings- til vekstkommuner
På midten av 1970-tallet var Hitra og Frøya to stille øyer på Trøndelagskysten, preget av fraflytting og usikker fremtid. Frem mot årstusenskiftet falt befolkningen år for år. I dag er øykommunene blant Norges sterkeste vekstsamfunn. Havbruksnæringen er selve motoren.

Næringslivet som ble til

– På 1970-tallet fantes knapt begrepet «havbruksnæring» i det norske språket. Felles for både Frøya og Hitra, er at det ikke er tvil om hva som har drevet utviklingen. Det er nettopp havbruksnæringen og den eventyrlige utviklingen denne næringen har hatt, sier Sven Amund Fjeldvær, tidligere daglig leder for Lerøy Midt og hitterværing.Dette er aller tydeligst på Frøya, hvor sjømatnæringen i dag, direkte eller indirekte sysselsetter hele 84,7 prosent av alle som har sitt arbeid i privat sektor i kommunen. For Hitra er tilsvarende tall 65,1 prosent.I dag er Salmar, med sine røtter og sitt hovedkontor på Frøya, en av verdens største lakseoppdrettere, og rundt selskapet har det vokst frem et industrikluster av leverandører, slakteri, brønnbåtrederier og teknologibedrifter. Men også andre selskaper har aktiviteter både på sjø og på land innenfor samme næring.På Hitra har Lerøy spilt en nesten tilsvarende rolle. Også Mowi og Måsøval har slakteri og foredling i kommunen. Samlet er havbruksaktivitet i sjø, slakteri- og foredlingsvirksomhet blant kommunens hjørnesteinsbedrifter.
«I løpet av de siste 20 årene har vi hatt en 20-25% økning i folketall på Hitra og Frøya»Sven Amund Fjeldvær, tidligere daglig leder for Lerøy Midt og hitterværing

Befolkningstall på Hitra

I 2006 var folketallet på Hitra på rundt 4.000 innbyggere. Da hadde det falt omtrent årlig i over 50 år. I 2026 er befolkingen over 5.600. En vekst på nesten 40 prosent på 20 år. Det er nesten dobbelt så stor folkevekst som landet som helhet.
Kilde: SSB
2025
5011 Personer
2024
4873 Personer
2023
4791 Personer
2022
4753 Personer
2021
4640 Personer
2020
4626 Personer
2019
4248 Personer
2018
4225 Personer
2017
4183 Personer
2016
4193 Personer
2015
4160 Personer
2014
4112 Personer
2013
4070 Personer
2012
4029 Personer
2011
3959 Personer
2010
3906 Personer
2009
3830 Personer
2008
3731 Personer
2007
3719 Personer
2006
3625 Personer
2005
3619 Personer

Befolkningstall på Frøya

Historien til Frøya er til forveksling lik. For 20 år siden hadde kommunen 4.052 innbyggere. Det laveste folketallet som var registrert i øykommunen siden folketellingen i 1875! I 2026 har befolkningen passert 5.800. En vekst på over 43 prosent på 20 år.
Kilde: SSB
2025
5224 Personer
2024
5090 Personer
2023
4908 Personer
2022
4852 Personer
2021
4739 Personer
2020
4684 Personer
2019
4636 Personer
2018
4561 Personer
2017
4466 Personer
2016
4443 Personer
2015
4319 Personer
2014
4171 Personer
2013
4092 Personer
2012
4055 Personer
2011
3932 Personer
2010
3893 Personer
2009
3883 Personer
2008
3794 Personer
2007
3730 Personer
2006
3647 Personer
2005
3653 Personer

Kommuneøkonomi: Fra bunnen til topps

Lite illustrerer havbruksrevolusjonens samlede virkning tydeligere enn kommuneøkonomien. Hitra og Frøya har i perioder vært blant landets rikeste kommuner målt i skatteinntekter per innbygger.Da Havbruksfondet kom i 2016, opplevde begge kommuner enkeltår med inntekter som kunne finansiert halve driftsbudsjettet, og la grunnlag for investeringer i infrastruktur, skoler, helsebygg og kultur som ellers ville tatt tiår å realisere.
«Dette er et prakteksemplar på hva en næring kan gjøre. Den skaper arbeidsplasser, bolyst og den gnisten man trenger for å skape et liv her»Runa Fossum Sæterhaug, driftstekniker Salmar Frøya

Infrastruktur, utdanning og velferd

Hitratunnelen (1994) og Frøyatunnelen (2000) ble forutseende realisert da man skjønte at kommunene huset en kommende sentral eksportnæring. For innbyggerne betydde tunnelene en fundamental endring av hverdagen.De siste 10-15 årene er den såkalte «Lakseveien (FV714) utbedret og forkortet, slik at reisetiden til Orkdal og videre er kortet ned med 35-30 minutter.
«Her har det blitt bygd nye veier, skoler og idrettsanlegg, og nå dekker egentlig Hitra og Frøya de aller fleste behov.»Sven Amund Fjeldvær, tidligere daglig leder for Lerøy Midt og hitterværing

Utdanning, kultur og idrett

Videregående opplæring på øyene er også styrket i takt med den generelle positive utvklingen. Guri Kunna videregående skole er bygget opp i begge kommunene og samarbeidet med NTNU og SINTEF er tett.Aquaculture Innovation Center på Frøya bidrar til at neste generasjons havbruksteknologi utvikles lokalt. Salmars satsing på Salmon Living Lab sammen med fôrselskapet Cargill og en rekke andre partnere, bidrar til arbeidsplasser før forskningsmessig spisskompetanse.Et annet synlig uttrykk for transformasjonen finner man i kultur- og idrettslivet. Eksempler på dette er Frøya Arena med ishall og idrettsflater og Hitra Kulturhus med scene og kino. Dette har vært mulig fordi kommunene har inntekter til å investere og selskapene har gitt rause bidrag.
null
null

50 år som har forandret alt

Ingen vekst er helt problemfri. Press på infrastruktur og boliger og integrering av arbeidsinnvandrere kan skape reelle utfordringer.– Ingenting av dette rokker ved det som faktisk har skjedd. To øykommuner som for noen få tiår siden blødde innbyggere og sakte ble tømt for folk, er i dag steder der folk velger å bli og der nye folk velger å flytte til, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.– Det er lett å tenke seg at det knapt finnes bedre eksempler på hva havbruksnæringen kan bety for lokalsamfunn, og det er nok riktig. Men det finnes faktisk mange kommuner langs kysten med tilsvarende historie, og sammen forteller de hvorfor sjømatnæringen er helt avgjørende for bosettingen i Norge, sier Ystmark.
«Hitra og Frøya var jo egentlig plasser folk flyttet i fra. Nå er det steder folk flytter til.»Runa Fossum Sæterhaug, driftstekniker Salmar Frøya