Faktaboks
Sjømat Norge

Mer om næringen

Dette
skjer
på
havbunnen
under
oppdrettsanleggene

Ni av ti oppdrettsanlegg i Norge har god eller svært god miljøstand, viser uavhengige miljøundersøkelser publisert av Fiskeridirektoratet. Nye teknologier og sirkulære løsninger skal redusere avtrykket ytterligere.
Alle oppdrettsanlegg i Norge er underlagt strenge krav til
miljøovervåking
. Prøver tas før anlegget får sette ut fisk, og deretter jevnlig i driftsperioden.– Miljøarbeidet i næringen er både systematisk og godt dokumentert, sier Trude Nordli, fagsjef for miljø i Sjømat Norge.De siste åtte årene er det gjennomført nær 9000 miljøundersøkelser langs norskekysten. Over ni av ti anlegg får klassifiseringen «god» eller «meget god» miljøstand. Undersøkelsene omfatter blant annet oksygeninnhold, bunnfauna og forekomst av organisk materiale på havbunnen.– Når lokalitetene er riktig plassert og strømforholdene er gode, håndterer naturen utslippene effektivt. Det gir stabile miljøforhold over tid, sier Nordli.
null
«Når lokalitetene er riktig plassert og strømforholdene er gode, håndterer naturen utslippene effektivt. Det gir stabile miljøforhold over tid.»Trude Nordli, fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge

Naturen får pauser

Under drift synker fôrrester og naturlig avfall fra fisken til bunnen under merdene. Effekten av disse utslippene blir jevnlig kontrollert i henhold til en norsk standard for miljøovervåkning med klare krav til
brakklegging
og dokumentasjon.

– Naturen rydder opp selv, gjennom bakterier, alger og smådyr som bryter ned det organiske materialet, men området trenger også hvile. Derfor brakklegges anleggene i to til seks måneder mellom hver produksjon, sier Nordli.Etter brakkleggingsperioden vurderes miljøtilstanden på nytt, før anlegget eventuelt tas i bruk igjen. De fleste lokalitetene oppnår score på 1 eller 2, som tilsvarer tilnærmet naturtilstand.– Miljøarbeidet i havbruksnæringen er grundig dokumentert og i stadig i utvikling. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre både kunnskapsgrunnlaget og de tiltak som iverksettes. I den forbindelse er det også viktig at vi får tilgang til gode lokaliteter for vår produksjon, sier Nordli.
Foto: Sjømatrådet
Foto: Sjømatrådet

Lav risiko for overgjødsling

I risikorapporten for norsk fiskeoppdrett 2025 vurderer Havforskningsinstituttet risikoen for overgjødsling som lav - også i områder med høy oppdrettsintensitet, som strekningen fra Karmøy til Øygarden på Vestlandet. Modellberegninger viser at tilførselen av næringssalter fra oppdrett er liten, og at god vannutskiftning motvirker lokale miljøeffekter. Til sammenligning viser Oslofjorden, hvor det ikke er oppdrett, tydelige miljøutfordringer, blant annet som følge av svak vannutskiftning og annen menneskelig påvirkning. 
null
Prosentvis fordeling av lokalitetstilstand
ved innrapporterte B-undersøkelser, 2012-2024

Hardangerfjorden skiller seg ut

Hardangerfjorden trekkes ofte frem som et område med behov for mer data. I 2023 meldte Statsforvalteren i Vestland om bunnområder med lavt oksygeninnhold og begrenset liv. Fjorden har en spesiell topografi, med dype terskler og komplekse strømforhold.Den 5. november i år publiserte Havforskningsinstituttet en ny rapport som konkluderer med at det ikke er indikasjoner på at fjorden står i fare for eutrofiering (overgjødsling). Miljøtilstanden vurderes som «god» eller «svært god» med hensyn til oksygeninnhold i bunnvannet. Målinger av næringssalter og klorofyll viser også en miljøtilstand fra «god» til «svært god». Bunnforholdene beskrives også som gode, og undersøkelser av makroalgevegetasjonen i Hardangerfjorden før og etter etablering av akvakultur viste at forekomsten av arter var som før.Havforskningsinstituttet konkluderer med at fjorden tåler dagens produksjonsnivå godt, men at økt fiskeoppdrett kan innebære økt risiko, særlig i enkelte fjordområder.
«Presise data gjør det lettere å ta gode beslutninger, både om drift og lokalisering. Det gir bedre miljøstyring og lavere avtrykk.»Trude Nordli, fagsjef for miljø i Sjømat Norge

To faktorer påvirker miljøavtrykket

Hvordan havbunnen påvirkes av oppdrett, avhenger i stor grad av hvor effektivt partikler fra fôr og avføring fordeles og brytes ned. To forhold er særlig avgjørende:1. Effektiv fôring: Digitale sensorer og kameraer sørger for at fisken får riktig mengde fôr, og reduserer svinn.2. Riktig valg av lokalitet: Faktorer som strømforhold, dybde og vannutskiftning avgjør hvor godt naturen håndterer utslipp. Moderne modellverktøy og miljødata gir bedre beslutningsgrunnlag.I tillegg kan nyvinninger innen teknologi være gode bidrag i områder som er ekstra belastet i fremtiden.– Presise data gjør det lettere å ta gode beslutninger, både om drift og lokalisering. Det gir bedre miljøstyring og lavere avtrykk. Samtidig åpner ny teknologi for helt nye muligheter innen oppsamling og håndtering av organisk materiale, sier Nordli.
Gjennom prosjektet Ocean Forest samarbeider Lerøy med Bellona for å utnytte tarens evne til å ta opp nitrogen og fosfor fra vannet.

Avfall som ressurs

Flere havbruksselskaper jobber nå med å hente ut verdier fra det organiske materialet som slippes ut. Dette kan blant annet gjøres med systemer for oppsamling.– Slammet inneholder verdifulle næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Vi tester nå hvordan dette kan benyttes i produksjon av biogass og gjødsel, sier kvalitetsleder for havbruk i Lerøy, Rudi Jakobsen.– Målet er å skape sirkulære løsninger der avfallet i seg selv blir en ressurs, fremfor et problem.
  • Prøver tas under og rundt merdene.
  • Sedimentet analyseres for oksygeninnhold og dyreliv.
  • Resultatene klassifiseres fra «meget god» til «dårlig».
  • Dataene rapporteres til Fiskeridirektoratet og er offentlig tilgjengelige gjennom Fiskeridirektoratets nettsider.
Kartet viser miljøtilstanden under oppdrettsanlegg langs norskekysten, basert på miljøundersøkelser rapportert til Fiskeridirektoratet. Fargene viser klassifisering fra «meget god» til «dårlig» miljøtilstand, vurdert ut fra oksygeninnhold, bunnfauna og mengde organisk materiale i sedimentet.
Kilde: Fiskeridirektoratet (data tilgjengelig gjennom Miljøtilstand i akvakulturlokaliteter).